Ny start


Endelig s har jeg kommet meg p plass i den nye leiligheten og jeg ELSKER den! Den er virkelig helt perfekt for meg og lille timmi. Endelig har jeg kommet meg p plass i frste etasje med egen veranda og bitte liten hage flekk, stortrives her og kan endelig slappe av. Her er noen bilder s dere kan se:

























 

Et siste ord

Jeg har egentlig lyst fortelle litt hvordan jeg har det og hvordan jeg fler meg.

Den 02.04.16 s mistet jeg deg. Jeg har bare litt lyst fortelle om alt egentlig fordi jeg trenger f det ut og skrive det ned.

Jeg er s lei at folk mener at min mormor levde et langt liv s hun har hatt det godt og at det p en mte er normalt at man mister de som er eldre, jeg klarer ikke se det p den mten.. Hun ble 85 og jeg kunne fremdeles hatt hun i mange r til, jeg var ikke klar for miste hu i det hele tatt. Meg og mormor var veldig nre hverandre, jeg pleide vre hos henne opptil fler ganger i uken og vi snakket p telefon ofte sammen. Hun har vrt en person som jeg kan ringe til og snakke med absolutt alt om, det ikke ha den personen der lenger det var veldig tungt for meg. Det som skjedde med henne var at hun hadde ramlet hjemme p kvelden ogs ble hun sendt p sykehus fordi hun bldde fra hode, der kom hun rett inn p akutten, jeg lp hjemme fra og opp til legevakten for sitte med henne, jeg liker ikke sykehus fra fr s jeg ble veldig lei meg nr hun l der med alle disse ledningene. Det var ganske seint da s jeg dro hjem og kom tilbake p sykehuset tidlig dagen etter, da l hun i gangen oppi tredje etasje, da satt jeg med henne og hjalp hun med spise lapskaus og dessert, hun spiste s godt, og det var s godt se, hun spise nesten en hel tallerken med mat og hun s mye bedre ut og det gjorde meg veldig glad. Etter jeg satt der i flere timer s dro jeg hjem og tidlig dagen etter fikk jeg et telefon fra sykehuset hvor de sa at hun hadde ftt hjertestans, og da begynte jeg grte, s sier de det at de har gjenopplivet hun igjen s hun ligger til observasjon, Jeg dro direkte bort til sykehuset sammen med mamma og vi satt der i over fem timer. Hun l der med masse ledninger og pusterr i nesa, jeg holdt henne i handa hele tiden og nr jeg sa ?Mor, det er meg? Da pnet hun ynene litt og klemte meg i handa. Jeg sa ?jeg er glad i deg, mor? da klemte hun meg i handa igjen, men utenom det s var det ingen reaksjon, jeg syntes det var veldig vondt se henne snn og hpet bare p at hun ble bra igjen. Vi snakket med legene og de sa at hvis hun fikk hjertestans igjen, s ville de ikke gjenopplivet henne fordi hun var s gammel og det er ikke s bra sa han siden nr de gjorde det s knakk de to ribbein p henne. Etter hun vknet igjen ble hun flyttet opp til 3 etasje p et rom, jeg gikk bort til sykehuset senere p kvelden med en bamse til mor som det str ?glad i deg? p, det er noe meg og mor alltid sa til hverandre, s jeg flte denne bamsen passet s godt, og jeg ville at hun skulle ha den for at hun visste at jeg alltid var der og passet p henne mens hun l der. Hun sa ingenting nr jeg var der, og sykepleierne sa at hun ikke fikk pratet, jeg var der ganske seint p kvelden mellom 9-halv 10 tiden, s jeg dro hjem etter det, jeg mtte bare se at hun var vken og at alt s greit ut med henne fr jeg fikk sove. Neste dag s dro jeg og mamma bort til henne og da hadde hun begynt prate litt mer, men ikke s bra. Det kom litt smil fra henne og hun klemte oss i handa og det var veldig godt se. Hun var vel p sykehuset i noen uker fr hun ble flyttet over til helsehuset i skien, der fikk hun et rom og der var det ogs litt roligere enn hva det var p sykehuset. Hun sa at hun skulle hjem og at hun ville hjem hele tiden, men de mtte forsikre seg om at hun klarte seg alene frst, og vi trudde jo faktisk at hun skulle f lov komme hjem, siden ting gikk bedre. Jeg var der hver dag nesten og beskte henne sammen med mamma, det var godt se at hun smilte mer og var mer opplagt enn hva hun var i starten. Hun hadde litt vondt i brystet siden de knakk noen ribbein p henne og hun hadde ogs litt vanskeligheter med puste noen ganger s hun mtte ligge med pusterr til nesen, men de fjernet den ogs s da trodde vi at ting skulle bli bedre. Videre ble hun flyttet til et annet rom hvor hun l alene, frem til de gjorde klart det ordentlige rommet hun skulle f med bde kjkken og bad. Min mormor var veldig glad i se p sporten og spesielt skiskyting s hun ville gjerne ha en tv, s meg og mamma hentet tv?en hennes men fant fort ut at den ikke funket for de mtte visst ha et tv kort i tv?en, s onkelen min fikset dette og det var s godt se at hun fikk se p sporten igjen for det var noe hun pleide gjre hver dag hjemme nr det gikk p tv. Det gikk ganske lang tid og hun hadde vrt p sykehus veldig lenge og vi skjnte vel at hun ikke kommer til komme hjem, sykepleierne sa at de skulle slutte medisinere henne siden legen sa at hun sluttet ta imot dette siden hun virket klar for g bort, og vi skjnte det vi ogs til slutt, men vi ville ikke skjnne det heller, fordi meg og mamma var ikke klar for det her i det hele tatt.

Jeg var hos henne p torsdag, den 31 mars. Nr jeg kom inn p rommet hennes da s sa jeg ?Hei mor? og da lyste hun opp s p meg med de fineste ynene og smilte ogs snakket jeg litt med henne men hun var ikke s pratsom da, hun kikket bare p meg hele tiden og strakk ut hnden til meg s jeg holdt henne i handa mens jeg gjorde det s strakk hun ut den andre hnden ogs, s jeg holdt henne i begge hendene og hun klemte meg hardt, og smilte til meg, og hun ville ikke slippe, jeg skjnte egentlig da at hun ville si ?hade? til meg, men samtidig s ville jeg ikke tenke snn. Jeg sa ?Jeg er veldig glad i deg, mor? da svarte hun ?Glad i deg ogs s masse det gr ann? Dagen etter s var mamma der nede og hun ringte meg sa at hun bare l kikket i taket, s den dagen var jeg ikke hos henne men jeg skulle opp dagen etter, men det rakk jeg aldri..

Dagen etter lrdag, den 02.04.16 s ringte mamma meg tidlig p morgen, og da sa jeg til meg selv, ?n er mor borte? Jeg bare fikk en mageflelse og jeg skjnte det nr mamma ringte. Da jeg tok telefon, s var mamma stille ogs sa hun, ?n er mor d? Selv om jeg var litt forberedt p dette s var det veldig, veldig vondt for meg. Jeg har mistet den personen i livet mitt som jeg alltid kunne snakke med og som jeg kunne snakke med alt om. Mamma sa at vi kunne dra opp der se henne hvis vi ville, og jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle opp der uansett, selv om jeg syntes dette var skummelt i og med at da vet jeg nr jeg gr inn p det rommet, og sier ?hei mor? vil hun ikke svare meg og hun vil heller ikke smile til meg eller holde meg i handa, hvis jeg sier ?jeg er glad i deg? s vet jeg at hun ikke kommer til svare, fordi hun er ikke der, egentlig.. Nr jeg gikk inn p det rommet s var det tent et lys og nr jeg s mor l der med rose p brystet s knakk jeg totalt sammen, jeg hyl grt, og jeg syntes det var utrolig vondt se at hun bare l der. Selv om hun s fredfull ut s syntes jeg det var rett og slett helt grusomt se henne snn. Hun var liksom ikke der lenger, hun kunne ikke se meg lenger, og jeg kunne ikke f den varme klemmen lenger.. Jeg tok med meg bamsen jeg ga til mor hjem, og satt den p en kommode med et lys som jeg tente hver kveld. Jeg hadde det veldig tungt rett etterp og nr navnet hennes kom i ddsannonsen s stakk det veldig inni meg, det var vondt se det snn, det ble p en mte mer realistisk. Det gikk over to uker fr begravelsen var og den var veldig tung, jeg bar kisten sammen med mine sskenbarn og jeg tror jeg aldri har grtt s mye p en dag fr, itilegg s holdt jeg en tale til mor, det var noe jeg flte for gjre for det var mitt aller siste ord til henne og det ville jeg si i hennes begravelse og det angrer jeg heller ikke p. Det er frste gang jeg har mistet en person som betyr utrolig mye for meg og det er veldig vondt, og har skjnt mer og mer at familie er faktisk det viktigeste som finnes og vi m ta vare p hverandre alle sammen, jeg setter veldig pris p alle jeg har rundt meg, alle i familien og alle vennene mine. Man vet aldri nr man mister de, man har faktisk aldri noe garanti p livet, s ta godt vare p hverandre. Hvil i fred min vakreste og fineste engel i himmelen <3 10.07.30 - 02.04.16. Jeg er glad i deg mor, Hilsen din Catrine.
See you in a better place














mor og besse




 

Timmi

Som jeg nevnte tidligere s har jeg ftt meg en hund, det var egentlig ganske spontant, men jeg hadde jo sita fra fr av, men visste at mamma skulle overta hun nr jeg flyttet, s var det veldig ensomt i den lille leiligheten s jeg bestemte meg for skaffe meg en liten hund.
Og jeg har ogs lenge nsket meg en corgi, for jeg syntes de er s fine med de store rene og lille kroppen, og leita etter en ganske lenge og tilslutt dukket det opp en som jeg ville ha! Nr vi dro til gvarv for kikke p han, s kom han bort til meg med engang og jeg visste at jeg mtte bare ha han!
Har hatt han siden 1 juli, s han er enda valp og ganske rampete, men har jo blitt utrolig glad i han!













Leiligheten

i Desember 2013 s flyttet jeg inn i en ny leilighet ved siden av mine besteforeldre. Jeg var med pusse opp hele leiligheten og det tok vel et halvt r ca, siden vi startet i slutten av august. Betaler nesten ingenting for bo her og har blitt veldig glad i den lille leiligheten, men etter jeg har ftt hund og diverse s er jeg p utkikk etter en strre leilighet, men er ikke s lett finne den perfekte enda.
men har ftt det veldig koselig her og trives godt selvom den er liten :)

FR:


ETTER:


Sndag, 12.10.14

Ja, hvor skal jeg begynne?
Egentlig s fant jeg ut at jeg hadde to blogger som jeg ikke visste om, s jeg var inne kikka litt fant ut at jeg skulle prve p nytt da s fr se ossen dette gr..

Har skjedd mye siden jeg blogget sist, har flyttet for meg selv, ftt meg min egen hund, ftt ny jobb, ftt en viktig person inn i livet mitt.
Dere skal hre masse mer om dette seinere.

Jeg syntes det er veldig greit ha en blogg som jeg bare kan skrive om ting jeg tenker p, fler og ting jeg har lyst dele. Syntes det er kjedelig skrive om hva jeg har gjort hver eneste dag, og det er nok ikke noe gy for dere heller, men jeg blogger nr det er noe spennende og morsomt som jeg vil dele.

- Catrine Olsen






Les mer i arkivet Juni 2016 Oktober 2014
Catrine Olsen

Catrine Olsen

23, Skien

Jeg er en 21 r gammel jente, som bor i skien. Jobber p Telenor og har en hund som heter timmi og bor for meg selv. Blogger om ting jeg tenker p har lyst dele med andre :)

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits